Her er noen tekster jeg har produsert, som har blitt postet på Facebook eller andre media.

Hekseprosesser og gruppetenkning

Publisert på Facebook 3.april 2022

Demokratene tror ikke det står i menneskets makt å gjøre noe med det globale klimaet.

I Vardø står det et dystert monument som bevitner et svært mørkt kapittel i Norges og Europas historie.
Heksemonumentet i Vardø er til minne om 91 ofre for hekseprosessene

91 mennesker ble henrettet i Finnmark alene. Dømt til døden for angivelig å ha stått i ledtog med Djevelen, og på den måten ha påvirket vær og klima med katastrofale følger.

I dag vil de aller fleste ryste vantro på hodet over at myndighetene kunne gå til slike drastiske skritt. På grunnlag av ren fantasi og oppspinn. Noe slikt vil umulig kunne skje i dagens opplyste samfunn.

Men de som anklaget og dømte uskyldige mennesker, var fullstendig overbevist om at anklagene var reelle, og dommene nødvendige. Det rådet en ubestridelig konsensus rundt det.

De stolte fullt og fast på dagens sakkyndige, som med stor overbevisning beskrev en virkelighet hvor Djevelen var en eksisterende makt, som hadde med seg en skare av hekser og trollmenn.

I dag ser vi jo at dette var en «viten» som ingen våget å utfordre. At det var en selvforsterkende form for gruppetenkning. En selvsuggesjon. Et kollektivt selvbedrag.

De som hadde motforestillinger, slapp ikke til ordet, men ble heller dømt og henrettet som kjettere. Ingen måtte tillates å betvile den rette lære.

Resultatet ble at 50 000 uskyldige mennesker ble brent på bålet i Europa over en periode på 350 år. Fordi ingen fikk komme til motmæle mot en «sannhet», som ikke samsvarte med de faktiske forhold.

Noe slikt kan aldri mere skje i vår opplyste verden. Eller?

Vi bevitner i dag en bevegelse som nettopp er basert på de samme betingelsene. En altoverskyggende sannhet om at menneskelig aktivitet påvirker både vær og klima. En sannhet som ikke må bestrides. Selv Gro Harlem Brundtland påpekte at «Det er umoralsk å tvile».

Troen på Gud og Djevel er byttet ut med Vitenskapen. Hvor noen deler av forskningen har blitt en ubestridelig sannhet, mens alt som kommer som motargumenter, blir avist som blasfemi mot den rette lære.

De som fremlegger forskning som avviser den menneskeskapte effekten på klimaet, får ikke publisert dette for offentligheten. I stedet blir resultatene ignorert, og forskeren dømt i den moderne formen for inkvisisjon. Latterliggjort, og fradømt både ære, karriere og livsgrunnlag.

Gjennom gruppetenkning styres altså landet vårt mot en økonomisk og miljømessig katastrofe, på grunnlag av en kvasivitenskapelig teori om at en enkel, men ubetydelig faktor, kan påvirke jordens klima med katastrofale følger.

Verden har igjen falt for et selvbedrag, hvor et fiktivt problem bekjempes på en destruktiv måte. Vi får bare håpe at menneskeheten overlever denne heksejakten også, og igjen kan se tilbake på historien med et vantro blikk: Hvordan var det mulig å la slike vanvittige ideer ta slik overhånd?

Om Strømkrisen

Publisert på Facebook 02.april 2022

Demokratene mener at det finnes ingen klimakrise, og derfor heller ikke behov for et grønt skifte. Vi har ingen kraftkrise. Bare en markedsstyrt priskrise. Og et stort samfunnsproblem.

Det sies at når det finnes to forklaringer på et problem, en enkel, og en komplisert. Så er det den enkle som helst er korrekt. Den kompliserte er bare en bortforklaring. Så når strømselskaper forsøker å forklare de høye strømprisene i Sør-Norge, så er det den kompliserte forklaringen de kommer med.

Den enkle forklaringen er nemlig at alle de nye strømkablene til utlandet har medført at de nå har fått en nærmest ubegrenset mulighet til å selge strømmen dit de får best betalt. Nemlig utlandet. Dette skjer nå i et så stort omfang at prisene har gått rett i taket også for norske forbruker. Sør-Norge har blitt en integrert del av det europeiske markedet.

Dette ser vi med at landet nord for Dovre, stort sett har unngått dette marerittet.

Forklaringen her er ganske enkelt at overføringskapasiteten mellom nord og sør ikke er stor nok til at eksporten påvirker markedet i særlig grad.Norge hadde i mange år en svært miljøvennlig energiproduksjon til eget bruk. Når vi ser bort fra de negative konsekvensene som bygging av vannkraft medfører. Men vi var inneforstått med at disse kostnadene var nødvendig, for kollektivets beste. Det vi bidro med i felleskap, fikk vi også alle nytte av. Som samfunn fikk vi en stor nettogevinst. Også miljømessig.Billig og rikelig tilgang på ren elektrisk kraft har vært, og er, en viktig forutsetning for at vi kan leve et godt liv i et land med barskt klima og lang vinter.

Dette var inntil noen glupinger fant på å gjøre en viktig del av vår infrastruktur om til en markedsstyrt handelsvare.De umiddelbare konsekvensene ble ikke synlige i første omgang. Rett og slett fordi strømnettet ikke var bygget for et slikt marked, men i stedet laget for en sikker forsyning til lokalsamfunnet.

Men med det Grønne Skiftet som bakteppe, og alibi, har mulighetene for eksport eksplodert. Nye høykapasitets kabler til utlandet har muliggjort alle strømselgeres våte drøm. Et umettelig marked, hvor prisene kan nå eventyrlige høyder. De har fullstendig glemt at de skal forvalte fellesskapets ressurser til beste for landets innbyggere. I stedet er det profittbegjær og lukrative bonuser som er blitt drivkraften.

Argumenter som at Norge må fungere som et grønt batteri i kampen mot klimakrisen, er kun naive unnskyldninger for å dekke over at noen få griske aktører med fullt overlegg får plyndre landets befolknig.Det finnes heldigvis løsninger mot dette. Det er bare spotprisen som til daglig påvirkes av markedet. Og som er strømselgernes gullgruve.

Alle strømselskap skal, eller bør i alle fall gi en mulighet til avtalt fastpris. Denne muligheten bør være obligatorisk, og med en makspris som bare dekker produksjonskostnadene, pluss en rimelig avkastning. Det er fortsatt fellesskapets verdier som omsettes. Til fellesskapets beste. Dessuten må produksjon tilpasses forsyningssikkerheten. Magasinfyllingen må ligge innenfor det forsvarlige. Begjæret etter kortsiktig profitt må ikke tillates å overstyre samfunnets behov for trygg leveranse.

Om å kontrollere vær og vind

Publisert på Facebook 28.03.2022

I Norge er vi godt vant med å måtte forholde oss til vær av alle varianter. Landet strekker seg langt mot nord, og har en lang og værutsatt kyst. Som en felles opplevelse er været alltid et godt emne til å starte hvilken som helst samtale, når vi møtes på tvers av breddegradene. Vi vet derfor mye om både vær og klima. Men må også erkjenne at det er svært lite vi kan gjøre med det, annet å tilpasse oss de stadig skiftene forholdene.

Derfor ser Demokratene på det å drive med klimapolitikk for å kontrollere været, som like unyttig og bortkastet, som å drive med åndemaning og heksekunst. Det eneste den såkalte klimapolitikken medfører, er å gjøre landet og innbyggerne fattigere. Med Parisavtalen som alibi, påføres vanlige borgere mange, store og helt unødvendige kostnader og restriksjoner, mens verdier føres ut av landet for å berike eiere av multinasjonale investeringsselskaper, som ikke har andre formål enn å gjøre seg selv enda rikere.

Skal vi klare å bevare landet vårt som en levedyktig nasjon, som styres med fornuft, og ikke overtro, må Norge ut av Parisavtalen.

Fortetning i Trondheim

Publisert på Facebook 28.03.2022

En ting vi har rikelig av her i Norge, er plass. Målt i antall kvadratmeter pr. innbygger, er det få land i Europa som slår oss. Og vi vet å sette pris på det. Som en kompensasjon for et tøft klima og høye levekostnader, kan vi i alle fall nyte mere av privatlivets fred. Selv i en storby som Trondheim. Det å la barn kunne vokse opp i trygge og grønne omgivelser, er en luksus de færreste barn blir forunt i europeiske storbyer. Men det er en del av det å være norsk.Vi som bor i Trondheim bør i høy grad verdsette denne unike luksusen. Å kombinere storbylivet, med friheten i en lansby. Desverre ser Demokratene at denne uvurderlige verdien er på vei å smuldre opp. I jakten på profitt, forsvinner stadig flere gode boområder, til fordel for golde og sterile bomaskiner. Kostnaden er tap av livskvalitet for de opprinnelige beboerne. Tap av romslighet, trygghet, privatliv og utsikt. De som har økonomi kan riktignok flytte lengre ut av sentrum, men da på bekostning av nærheten til storbymiljøet. Demokratene mener at det er bra å bygge tett og høyt i sentrumsnære områder, som allerede har et markant bypreg. Ikke minst for å skaffe billige boliger for de som er i etableringsfasen. Men at områder med villabebyggelse og gode grøntarealer, bør bevares for de som ikke ønsker å bo tett innpå hverandre, men samtidig ha nær tilgang til bysentrum. En utbygging i eplehager, er en forringelse av mye av det som særpreger byen vår.Demokraten ønsker derfor ikke å la byutviklingen styres av profittbehovet til de store utbygningsselskapene, men av gjennomtenkte planer for et godt bo- og bymiljø.