På tirsdag var det Revolverfelt. Revolver er noe jeg aldri får trent med, og heller ikke kan skryte på meg noen utpreget dyktighet med når det gjelder handtering. Hva gjør man så når man har vært så dumdristig å melde seg på i NM med en slik sak?
Satse på hell? Flest mulig lykketreff? Det hørtes ut som en forlokkende farbar vei, og måtte prøves.
Så hvordan plukker man ut ammo for noe slikt? Eneste lykkespillet jeg kjenner til som er totalt uavhengig av trening og dyktighet er Lotto. Prinsippet føltes det greit. Alle .38 skuddene ble fylt opp i en stor kasse. De første 100 som ble trukket opp, ble betraktes som spesielt heldige, og fikk være på NM. De 60 som faktisk skulle skytes med, måtte da være særdeles heldige!
Så funket dette? Må vel si et uforbeholdent Ja! De første standplassene hvor jeg måtte stole bare på flaks, gikk alt inn. Verre gikk det da jeg kom til en standplass som virker så enkel at jeg begynte å tro at denne burde jeg klare på ren dyktighet. Men fru Fortuna spøker du ikke med!!! Om ikke hun får ha styringa alene, kan det fort hende hennes mer ukjente tvillingsøster, frk. Baktuna, slipper til. Og det var vel nettopp det som skjedde. På standplassen hvor stort sett alle de andre NM-deltagerne hadde fult hus, ble det 0 treff på meg.
Etter denne kalddusjen overlot jeg absolutt ingenting til tilfeldighetene, men stolte blindt på ren flaks resten av løypa! Og da gikk det faktisk veldig bra, om man ser bort fra ett par-tre småknuff fra frk. Baktuna underveis.
Nå må det sies at V50 skytterne var i den vriene klassen på tirsdag. En enkel bom sendte deg nedover resultatlista så du fikk sug i magen. At jeg endte på 31 plass må jeg dermed ta på egen kappe, siden jeg ikke stolte nok på hellet. Er i all fall nå hellig overbevist om at trening, det er en oppskrytt affære.

NM 2016 Militærfelt < — > NM 2016 Magnum I