NM Finfelt 19.juli 2019
Den femte dagen på Dagali var våt. Det regnet litt, det regnet mye, det regnet nesten ikke, det styrtregnet. Og var det et øyeblikk det var sol og klart og ikke noe regn, så måtte man regne med en overraskende kalddusj fra noen av de mange teltene som også fungerte som ustabile vannbasseng høyt over hodet ditt. Uansett, vått var det. Ikke at det egentlig gjorde så stor forskjell. Ute i løypa var det nok av både blautmyr og gjørmehull, også på de varme og knusktørre dagene, til at du kunne bli skikkelig våt uten riktig fottøy. Men temperaturen var jo veldig behagelig i dag. Og myggen var like lat som alle de andre dagene, … selv om søringan nok ikke er helt enige i den siste påstanden. At de var lat.
Uansett, Daniel hadde tidlig start på sin runde i øvelsen Finfelt. Oppmøte kl 0730, som innebar at han måtte ut av køya 0615. Det rakk han uten problemer. Men ingenting er jo åpent så tidlig på morgenen, ikke engang innskytingsbanen. Så det ble start uten å ha fått sjekket at våpen fungerte, eller at siktene sto riktig.
Om det var det som gjorde utslaget på at magasinet ble fylt med bare 5 skudd på første standplass, vites ikke. Det ble full uttelling på alle skudd i magasinet. Men ett poeng mindre enn hva som var mulig å oppnå.
Ok. Ett poeng fra eller til er vel ingen katastrofe? Men det var kanskje en vekker. De neste standplassene ble gjennomført helt maskinmessig. Ikke en eneste bom. Helt til den nest siste, hvor man kunne sitte på en stubbe å fundere mens man skjøt. Om skytteren her falt helt i staver, skal jeg ikke uttale meg om. Men han kunne med stor skuffelse berette om at det her ble bare et enkelt treff i de 4 skivene han disponerte der. Med bare en bom til på siste standplass, endte han likevel opp med imponerende 88 poeng. Og delt andreplass etter at dagen var over. Dermed måtte han ut i finaleskyting for at sølv og bronse skulle kunne fordeles i henhold til reglene.
Finale skjer med både publikum, speaker og jury tilstede, så presset er av et helt annet kaliber enn det å tusle rolig gjennom løypa, og med et godt avbalansert sinn kunne utføre de oppgavene man har gjort mange ganger før.
Så kan man si at den manglende patronen i magasinet på første standplass, kanskje fikk store konsekvenser likevel. Den patronen kunne gitt ett poeng ekstra, og Sølvmedaljen hadde vært i boks. Men slik er det med Pistolfelt. Det er veldig mange ting som må klaffe. Og du vet aldri når en ørliten detalj velter hele lasset. Eller når noe som der og da føles som en katastrofe, ikke får noen betydning i det hele tatt.
Men Daniel gjennomførte finalen sin med god stil, og hadde mange gode treff på de ørsmå treklossene som var blinker. Men siden motparten traff noen flere, måtte han nøye seg med Bronse i dag. Som jo også er en kjempeprestasjon.
Så da har han alle valører med seg i kofferten når vi reiser hjem. Gull, Sølv og Bronse. Og med en fjerdeplass i tillegg, må vel debuten i Norgesmesterskapet i Feltpistol og Spesialfelt være godkjent.
