Julen 2021
Denne julen er litt annerledes enn det den har pleid å være. Dette er første gang siden 1991 at Sonja og jeg ikke feirer jul sammen. Det grunnet at det er litt problematisk å planlegge og gjennomføre reiser på tvers av landegrensene for tiden. Dermed ble det til at Daniel og jeg valgte å bli hjemme denne jula, mens Sonja besøker sine foreldre i Brno. Selv om svigerfar med sine 82 år er i god form, og fortsatt holder forelesninger på sitt universitet, så er det bare et tidsspørsmål om hvor lenge de har hverandre. Svigermor er nemlig ikke så pigg som vi husker henne.
Her i Trondheim har vi fått en hvit jul. Desember var våt, og all snøen som falt i november forsvant i vårt nabolag. Men lillejulaften kom kulden tilbake, og nedbøren begynte å falle som snø. Og fortsatt drysser det ned. Man må nok ut med snø-skufla igjen. Vurderer å sett på varmekablene under innkjørselen. Vi er jo heldigvis forskånet for de aller høyeste prisene på strøm her i landet, men prisen pr. kWh ligger tross alt oppunder 50 øre, + moms og avgifter og nettleie. Joda. Strømmafiaen lever sine glade dager også her i nord.
Reisevirksomhet har det blitt lite av for meg dette året. Det ble kun påskeferien som Sonja og jeg tilbrakte sammen i området rundt Ålesund. Sonja har ellers tilbrakt sommeren i Tsjekkia, med noen turer rundt i nabolandene. Da jeg selv tok en oppregning av hvor mange feriedager jeg har tatt ut i 2021, kom summen opp i 1 dag.
Som delvis pensjonist med jobb annen hver dag, så er det ikke så ille som det høres ut som. Jeg kan jo like gjerne gjøre en innsats bak tastaturet, framfor å sløve på sofaen. Og jeg har fått lov til å utøve min favorittsport pistolskyting i ganske stor grad, tross diverse nedstenginger og restriksjoner.
Pistolklubben har vi klart å drifte i henhold til stadig endrede regler og restriksjoner. Takket være et godt bookingsystem for tid på skytebanen, og pleksiglassvegger for å tøye 1-metern, har vi klart å tilby både trening og stevner for de som har ønsket det. Og da det endelig lot seg gjøre å avholde NM i luftpistol på Ørlandet i november, stilte klubben med hele 10 deltagere. Ny deltagerrekord for klubben, med god margin. Og spesielt gledelig at laget også bestod av damer og juniorer.
Daniel fikk for øvrig sjansen til å stille opp på landslaget som juniorskytter i en landskamp mot Sverige i høst. For en som ikke teller blant eliteskytterne, gjorde han en hederlig innsats. Svenskene var uansett ikke mulig å slå denne gangen heller.
I høst fikk han endelig time til å kjøre opp til sertifikat. Så etter 2 års trening med rød L bak på bilen, kan han nå trille rundt i trafikken uten ledsager i nabosetet. Vi ser og hører han også litt oftere nå, siden han stadig vekk kommer opp fra grotta si for å be om å få låne en bilnøkkel. Er jo positivt at han kommer seg ut av gutte- og datarommet sitt, og møter litt av den harde virkeligheten utenfor Cyber Space sammen med sine venner.
Theodor ser vi heller ikke så ofte, men vi feiret i alle fall julaften sammen i år. Han har fortsatt sin jobb i resepsjonen på Thon Hotell i Trondheim sentrum. Bofellesskapet hans er nå redusert til 1, og bokostnadene har økt tilsvarende. Men han holder ut, selv om det har vært permitteringer også for ham.
Dette ble kanskje ett litt magert julebrev, siden det ikke har hendt så mye i dette hvileåret. Heldigvis får jeg kanskje si, siden det også betyr at vi alle har holdt oss friske, og i god form.
Ønsker herved alle som leser dette en vel overstått jul, og et godt nytt år.