Julen 2005
Tiden flyr. Enda et år har passert, men vi bor fortsatt her på Klett i Trondheim. Vi har pusset opp utleieleiligheten og fått nye leieboere; og med det har Helen fått en ny bestevenninne. Helen går fortsatt på Nyvang skole, i 5. klasse. Hun er ivrig å lese, men for tiden er hun spesielt ivrig å forfatte noveller selv. Sist vår gikk hun som vanlig på skolen i Brno. Hun behersker nå tsjekkisk veldig bra, så det var kanskje siste året hun bytter skole i løpet av skoleåret. Hun fortsetter også å danse på Step by Step, men byttet ut ballett med jazz, som hun liker mye bedre. De hadde en stor forestilling i Olavshallen nå i desember.
Daniel med sine 2½ år stortrives i Skjetlein barnehage. Hans største interesse for tiden er ellers å se til at alt som skal lyse, eller gå rundt, gjør det. Han kommer med en uopphørlig strøm av foreslag på hva som må opereres.
Sonja jobber fortsatt på Skjetlein Ressurssenter, og Gunnar jobber for Lexi.
I sommer hadde vi en uforglemmelig tur til Island med noen tsjekkiske venner. Vi leide to små biler, og reiste øya rundt. Vi fotograferte ett utall av fosser, vulkaner og steiner. Turen var svært vellykket, selv om været til tider var noe fuktig. Her må vi takke Veronika som passet på Daniel hjemme hos oss, slik at vi kunne reise i fred. Vi verdsetter høyt også hennes modige forsøk å lære ham litt tsjekkisk ved alle andre anledninger. Hun betraktes nesten som et familiemedlem, så ofte som hun passer på Daniel.
En kjapp tur til Finnmark ble det også tid til i forbindelse med Grete-Liv og Jans bryllup.
I september hadde Lexi’s moderselskaps 20års jubileum, og inviterte alle ansatte med feller på firmatur til Dublin. Den fikk vi selvsagt også med. Julen feirer vi i år i Praha, mens de siste dagene av året tilbringes i fjellene på grensen mot Polen.
Vanoce 2005
Dalsi rok utekl, je cas na kratke zhodnoceni roku 2005. Po dukladnem zrenovovani sklepniho bytu jsme v cervnu uvitali nove podnajemniky, a Helen tak ziskala nove kamaradky. Doma je ted rachot jako by tu bydlelo aspon tucet deti.
Helen ted chodi do 5. tridy v Nyvang skole. Je porad naruziva ctenarka, nicmene posledni dobou pise dlouhe povidky sama. V lete chodila 2 mesice do skoly v Brne, a ceskym jazykem uz vladne dobre. Tancovani ji taky porad bavi, jenom letos vymenila balet za jazz.
Daniel chodi do skolky v Skjetlein. Porad je jeho nejvetsim zajmem starat se aby zadna tlacitka, vypinace nebo cudliky v jeho dosahu nahodou ani trosicku nezarezly.
Sona porad pracuje v Skjetlein Ressurssenter, a Gunnar jako programator v Lexi.
V lete jsme podnikli nezapomenutelnou vypravu na Island, kde jsme v pronajatych miniautech prodrncali cely ostrov krizem krazem. Vsechno co jsme tam videli, jsme vyfotili nejmene 4x, nektere papuchalky dokonce i 266x.
Veronika se nam zatim doma skvele starala o Danecka, a ucinila nekolik pokusu se ho naucit cesky. Ten si ted umi krasne rict o brššško kdyz se chce napit, ale jinak se z nej nejvic sype norstina. Ale uz aspon ve vetach co davaji smysl. Vero posledni dobou hlidala Daniela tak casto, ze ji ted vsichni berou jako clena rodiny. Danecek ji kazde rano bezi vzbudit a je moc zklamany, kdyz ve sve komurce neni.
V srpnu jsme stihli take kratkou navstevu rodiny ve Finnmark, kde se vdavala Grete-Liv.
V zari slavila Gunnarova firma 20 let a pozvala vsechny zamestnance i s partnery na 4 dny do Dublinu. Tam se nam moc libilo.
Vanoce letos oslavime v Praze u Gabiny a Jirky, Silvestra planujeme v Jizerskych horach, ovsem pouze v pripade, ze se nam podari prchnout z Jirkova psychiatrickeho ustavu, kde pry budem o vanocich bydlet J.